SENSORRETTLEIING
 

VG4000
Norsk hovudmål
 

Eksamensdag: 22. mai 1997
 

 
 

EKSAMENSSEKRETARIATET

 
OPPGÅVEKOMMENTARAR

Utgangspunktet for vurdering er måla i læreplanen. For presisering av kva som krevst når det gjeld sjanger, viser vi til læreplanen, allmenne lærebokdefinisjonar og vurderingsrettleiiinga.
Alle oppgåvene ber eksaminanden om å lage overskrift sjølv. Overskrifta bør gi signal om det eksaminanden ønskjer å fokusere på.
 

Oppgåve  1
Oppgåva ber om ein artikkel, og nokre av svara kan vere forma ut med ingress og deloverskrifter etter mønster av avisartiklar.
Med bakgrunn i tekstane i heftet, og slik oppgåva er formulert, vil det vere naturleg at ein her skriv om globale problem. Men om nokon vel å vinkle svaret i eit reint nasjonalt perspektiv, må det vere akseptabelt. Å konsentrere seg om ein by, vil vere for snevert. Det må liggje noko allment i svaret, og eksempla som blir brukte, må gjelde generelt og ikkje berre vere relevante for eitt område. Det gode svaret vil peike på samanhengar mellom årsaker og verknader.
Det vil vere ein styrke om eksaminanden viser til eller brukar stoff frå heftet sjølv om det ikkje er eit krav. Godt orienterte eksaminandar kan sjølvsagt svare på oppgåva ut frå kunnskap dei har frå andre kjelder.
 

Oppgåve  2
Oppgåva stiller eit spørsmål som skal besvarast i teksten. Sensor må vere førebudd på det uventa svaret fordi oppgåva er så open. Sjølv om fleire stader blir nemnt i oppgåva,betyr ikkje det at ein ventar seg løysinga vinkla som ei samanlikning av desse stadene. like gjerne kan oppgåva løysast som ei hylling av ein stad. Eksaminanden står fritt til sjølv å velje vinkling og sjanger.
Vi viser til følgjeskriv til eksempeloppgåve 2 når det gjeld dei sjangrane som ein tenkjer seg brukt: artikkel, essay, kåseri og novelle. Det er ikkje eit krav at eksaminanden skal oppgi sjanger. Det vil i ein del tilfelle by på problem å avgjere kva sjanger som er valt. Vi viser her til vurderingsrettleiinga som peiker på den elevautonome teksten, og minner om kravet til sensor om ein sympatisk lesemåte.
Kvalitetskriteriet blir i kva grad eksaminanden har lykkast i å skape ein god tekst når det gjel organisering, perspektiv og uttrykksform.
 

Oppgåve  3
Flere tekster og bilder i heftet peker på både likheter og forskjeller mellom bygd og by. Formuleringen "møtet mellom bygd og by" innebærer at eksaminanden på en eller annen måte må sammenligne visse sider ved henholdsvis bygda og byen.

Oppgaven ber om et kåseri eller et essay og forutsetter dermed ikke noen drøfting av temaet ellerat eksaminanden kommer med en samlende vurdering av hvor like bygda og byen er. det må være tillatt å skrive om bare en eller noen få sider ved temaet, f.eks. om hvordan unge mennesker kan oppfatte forholdet bygd - by ut fra sine erfaringer.

 
Oppgåve  4
Det viktigste tekstgrunnlaget for denne oppgaven er utdraget fra stortingsmeldingen om regional utvikling. Det gode svaret vil likevel behandle temaet selvstendig og ikke i for stor grad referere direkte fra teksten. Også andre tekster kan være bakgrunn for eksaminandens svar, selvsagt også egne kunnskaper og erfaringer. Sensor må med andre ord være åpen for at en eksaminand kan ha besvart oppgaven uten at man kan finne direkte spor fra stortingsmeldingen i svaret. Et slikt svar skal betraktes som fullgodt dersom det ellers holder mål. Kravet til svaret går fram av oppgaveformuleringen: at det tekstlig er en artikkel og innholdsmessig en drøfting.
 

Oppgåve  5
Tekstene på s.12 i ressursheftet beskriver vår tids kjøpesenter, og en kurve viser utviklinga av antall kjøpesenter fra 1950 og fram til i dag. Eksaminandene forventes ut fra dette å skrive en artikkel der de kombinerer denne informasjonen med egne erfaringer og synspunkter. Stikkordene som nevnes i oppgaven, er ment som ideer, og kan brukes i den grad den enkelte ønsker.
 

Oppgåve  6
I denne oppgaven får eksaminandene mulighet til å rette et humoristisk og eventuelt ironisk blikk på fenomenet kjøpesenter. De kan selv velge om de vil skrive med distanse, innlevelse eller eventueltbegge deler. Sjangeren åpner for det subjektive og krever derfor ingen balansert framstilling. Det gode kåseriet vil likevel ha et visst perspektiv og pretendere å være mer enn blott til lyst.
 

Oppgåve  7
Denne oppgaven er svært åpen. Med utgangspunkt i heftet, og i formuleringa "hvordan ungdom bruker fritida si" kan en trekke inn både tagging og teater, men de fleste vil nok la seg styre av sitatet som setter hjemmekosen opp mot utelivet.
 
Med formuleringen "ta utgangspunkt i" forventes det at eksaminanden (eksplisitt?) viser til tekster eller bilder i ressursheftet, men hun star fritt til hvordan hun vil bruke materialet. En kan også tenke seg løsninger som framhever at de viktigste aktivitetene i deres fritid ikke er representert i heftet.